Om du har uforutsette hastende utgifter uten en bufferkonto, kan dette føre til at man tar opp et forbrukslån eller bruker kredittkortet. Dermed har du plutselig en ekstra utgiftspost å betjene i en tid fremover.
Dette kan igjen føre til at det blir trangere økonomisk for deg, og gjøre det enda vanskeligere når nye uforutsette utgifter dukker opp. Med en bufferkonto kan du altså forhindre videre gjeld, og heller fokusere på å spare penger enn å betale ned på dyre lån og kredittkort.
I denne artikkelen går vi gjennom ulike spørsmål om bufferkonto. Vi håper det kan hjelpe deg med å komme i gang med sparingen. Husk at litt buffer er bedre enn ingen buffer, og at for de aller fleste tar det tid å spare seg opp til å dekke alt man trenger.
Hvor stor buffer bør du ha?
Et råd som går igjen er at man bør ha 2-3 månedslønner i buffer. Det er dermed vanskelig å gi et generelt råd som forteller hvor mange kroner og øre du bør ha på bufferkontoen.
Hvor mye du bør ha, vil så klart også variere ut fra livssituasjonen din. Det kan være alt fra bosituasjon, alder, jobb og helsesituasjon.
Er du student som leier, har du kanskje ikke så mye ting heller. Dermed trenger du ikke en like stor buffer som en familie som bor eier hus og bil.
Så vil alderen på tingene dine også ha en del å si på hvor stor bufferen bør være. Du kan regne med at der mer problemer med eldre hus og biler enn nye. Mens hvitevarer som er eldre enn 5-6 år har større sjans for å slutte å fungere.
En del dekkes av forsikring, men du kan ikke regne med å få dekket ting som går i stykker som følge av at det er gammelt. Har du kjøpt ting samtidig, kan det hende utgiftene med å erstatte disse kommer ganske tett.
Ta høyde for at bufferen skal være stor nok til å tingene du har, og at det skal kunne dekke det forsikringene ikke dekker. Dessuten må man regne med å betale en egenandel på forsikringer.
Uforutsette utgifter er ikke alltid uforutsette
Om vaskemaskinen ryker innen garantien eller som følge av noe som ikke dekkes av forsikringen, kan du regne med å måtte dekke den selv.
Har du bil, særlig en eldre uten full kasko, kan det også bli dyrt når bilen må på verksted. Mens en ny bil kan ha garantier og forsikringer som hjelper deg om noe skjer.
Så om du har eldre ting, må du egentlig bare ta høyde for at utgiftene kommer, og de kan allerede komme i morgen.
Men det er ikke bare ting som kan by på uforutsette utgifter. Har du kjæledyr, er du sikkert klar over at veterinær kan koste deg mye.
Jobber du som selvstendig næringsdrivende, bør bufferkontoen fylles slik at du kan leve av den i perioder hvor det er langt mellom pengene du får fra oppdrag.
Eller om du jobber i et vikariat eller midlertidig ansettelse, da bør du være klar for at du kanskje ikke får jobb med en gang du er ferdig.
Hele tiden må du stille deg selv spørsmål om hva du har råd til å erstatte om det går i stykker, og hvilke utgifter haster om noe skjer? Hva dekker forsikringene dine og hva er egenandelene?
Buffer på sparekonto eller fond?
Forhåpentligvis får bufferkontoen stå urørt så lenge som mulig uten at du trenger å bruke den. Da tenker du sikkert at det er fint om pengene som står der kan gi litt avkastning.
Men bør bufferpengene stå på sparekonto eller fond?
Fond har gjerne bedre rente, og man tenker kanskje man bør sette det der som følge av det. Men det er viktig å tenke på at fond også har høyere risiko enn en konto. Noe som er grunnen til at man får høyere rente i fond.
Å sette penger i fond er dermed ment for langsiktig sparing, men det kan være du trenger tilgang til buffer allerede i morgen. Derfor anbefales heller sparekonto.
Det kan gjerne være en høyrentekonto, men sørg for at du har et antall frie uttak i løpet av året. Slik at det ikke koster deg mye å ta ut penger når du trenger det.
Har du mye du bør spare inn på?
Å bygge opp en økonomisk buffer som er der når uhellet er ute, vil for mange være langsiktig sparing.
Men uforutsette utgifter kan skje mens du sparer også. Da er det mye bedre å ha noe på bufferkonto enn ingenting.
Lever du fra lønning til lønning, kan det ofte oppstå situasjoner hvor du tar penger fra bufferkonto mot slutten av måneden. For å forhindre dette bør du se på utgifter og se hvor du kan spare. Sett gjerne opp et budsjett med inntekt og faste utgifter.
Da blir det lettere å se hvor pengene går hver måned, og hvor du kan kutte ned. Kanskje har du flere abonnementer enn du klarer å bruke, eller at det er lenge siden du har sjekket forsikringer, strømavtale eller andre ting du kan spare penger på.
Dersom du har lån, kan det også være mye å spare på å refinansiere disse. Særlig om du har forbrukslån og kredittkort, da disse har høy rente. Men også billån og boliglån er lån du kan spare penger på.
Refinansier lån og sett pengene du sparer på bufferkonto
Vi kan hjelpe deg med å sjekke om du kan få ned utgifter på lånene dine. Dersom du har forbrukslån eller kredittkort, kan du enkelt søke med skjemaet under. Da sender vi forespørselen til flere banker samtidig, og du mottar uforpliktende tilbud helt gratis.
Da kan du sammenligne tilbud og finne lånet som gjør at du sparer mest. Noe som kan bety enda mer penger å sette på bufferkonto.
Har du boliglån kan det også lønne seg å sjekke om du kan få bedre rente et annet sted. Her tar vi jobben med å forhandle på vegne av deg opp mot banken. Dette gjør vi helt gratis, og tilbud du mottar er uforpliktende. Du finner skjema for boliglån her.
Har du et billån? Det fort skje at man velger å slå til på et dårlig tilbud i møte med karismatiske selgere som tilbyr finansiering på stedet. Du kan spare mye på å bake billånet inn i boliglånet.
Hver krone hjelper, og i fremtiden vil forhåpentligvis en uforutsett utgift ikke vil bety katastrofe for deg og økonomien din. Har du spørsmål om lån og refinansiering? Ta kontakt på e-post: [email protected] eller telefon: 66 77 01 01.
